Lafteteknikker i Norge er tradisjonelle metoder for å bygge tømmerhus, en teknikk som har vært brukt i århundrer og har utviklet seg i ulike regionale variasjoner. Her er noen av de mest kjente lafteteknikkene i Norge:

1.  Knubbelaft: En av de eldste teknikkene, der tømmerstokkene har tilpassede, tette skjøter ved hjørnene. Tømmeret formes til halvsirkler eller not og fjær for å skape tette og stabile skjøter. Dette gir ekstra beskyttelse mot vær og vind og brukes særlig i de kalde og fuktige områdene.

2. Kronlaft: En enklere metode der tømmeret legges med naturlige eller bearbeidede utsparinger for å få hjørneskjøtene til å passe tett sammen. Denne teknikken gjør at laftene ikke stikker ut i hjørnene, noe som gir bygget en renere linje. Kronlaft har vært spesielt populær i fjord- og kystområder der man ønsket å spare plass og beskytte mot vind.

3. Trønderlaft: Vanlig i Trøndelag, der man brukte kortere tømmerstokker som ble skjøtet sammen på en spesiell måte. Trønderlaft har ofte mindre utstikkende hjørner og et unikt uttrykk, og teknikken tillater bruk av tynnere tømmer.

4. Stavlaft: Denne teknikken kombinerer både stolper (staver) og laftede vegger. Stolpene støtter strukturen og gjør at veggene kan bygges tynnere uten at det går ut over stabiliteten. Dette ble ofte brukt i stavkirker og andre religiøse bygg.

5. Raulandslaft: En spesiell stil kjent fra Rauland i Telemark. Her ble det brukt kraftige, runde stokker, og teknikken innebar ofte ekstra bearbeidelse av tømmeret for å sikre tett isolasjon og værbeskyttelse.

6. Slipplaft: Slipp er en lafteteknikk hvor… 
7. Maskinlaft: En sværet utbredt byggemetode

Disse teknikkene viser mangfoldet og tilpasningsevnen i norsk laftekunst. Byggemåten ble ofte tilpasset lokale klimatiske forhold, materialtilgang, og byggets bruksformål. Moderne laftebygg bruker ofte kombinasjoner av disse tradisjonelle teknikkene, tilpasset dagens materialer og standarder.